Bloggen for jegere som tar jakta på alvor
Det finnes en mengde forskjellige lokkefløyter å velge mellom til revejakt og i denne videoen demonstrerer jeg hvordan du kan bruke noen av de mest effektive og populære fløytene på markedet. Tysk fugleskrikfløyte, Tysk kaninskrikfløyte, Tysk rådyrlokk og Critt’rCall fløytene.
Her er resultatet etter vinterens revejakt for en kompis og meg. Det er åtejakt og lokkejakt pluss at noen få er tatt for hihund. Det ligger veldig mange timer bak et slikt resultat, men revejakt er utrolig spennende så da gjør det ikke noe om det tar mye tid.
Selv om revejakta slutter om noen dager så er det kun noen få måneder til vi kan begynne å lokke på ungrever igjen. I mellomtiden er det beverjakt eller utenlandsjakt for oss som er avhengige 
Thomas og Jo Henning var ute forleden dag for å lokke rev. På siste fullmånen fik Thomas og jeg inn to rever en natt og Thomas fikk skutt den ene. Denne gangen var det Thomas som lokket og Jo Henning som var skytter. Da de kom kjørende ned mot den ene lokkeplassen de hadde sett seg ut så de en rev langt unna som forsvant inn i skogen. De bestemte seg allikevel for å prøve lokkeøkta som planlagt og etter none få minutter kom det en rev i godt driv utover jordet der de satt. Reven forsvant ned i et dalsøkk og kom opp i skogkanten på ca 150 meter. Den ville ikke næremere og Jo Henning skyter den der den sitter. Reven kaster rundt i skuddet, men den løp ikke langt.
I kveld hadde jeg egentlig tenkt å lokke rev, men på grunn av et tynt skydekke som gjorde sikten dårlig og mildvær som gjorde at skaren ikke ble skikkelig så bestemte jeg meg for å sitte på ene åtet i stedet. Etter ca 45 minutters venting kom det en rev opp fra bekkedalen jeg ser utover og jeg så med en gang at det var noe rart med reven. Den forsvant inn i et skyggeparti hvor det var vanskelig å se den, men noen minutter senere dukket den opp 35 meter forran meg. Da så jeg at den kun hadde en liten stump av en hale. Jeg smattet forsiktig på den og kunne sette en Oryx rett i bogen på reven. Erfaringsmessig er tiden fremover meget god for åtejakt da revene er sultne etter en lang vinter, tispene går drektige og trenger all næring de kan få tak i og hannene er sultne etter mye løping i parringstiden. Dette er også grunnen til at lokkingen fungerer best på vårvinteren, men kun hvis snøforholdene bærer reven godt.
Thomas og jeg dro ut på lokkejakt etter rev ved 23 tiden igår kveld. Fullmåne og skare = perfekte lokkejaktforhold. Jeg hadde med kamera og mine nye tyske lokkefløyter og Thomas hadde rifla. På første posten, ved et stort jorde, med skog på alle kanter kom det en hare på lokken. Det er andre gang jeg opplever dette og den kom helt inn på 40 meter. Ikke det vi var ute etter, men en artig opplevelse. På neste post kom det en ugle etter kort tid, men ingen rev. På tredje posten skjedde det ingenting. På fjerde posten lå vi på noen rundballer og hadde god oversikt i alle retninger. Etter ca 6 minutter oppdager vi en rev som sitter på en kul ned mot en bekkedal, men avstanden er over 200 meter og i bakgrunnen ligger en gård så det er ingen mulighet for et skudd. Etter en stund forsvinner reven unna og ville ikke komme på hold. Vi fortsatte å lokke 10 minutter til og da vi hadde tenkt å gi oss oppdager vi en rev til som er i god fart mot oss. Den kommer inn på 100 meter, men da får den været av oss, kaster seg rundt og løper fra oss. Vi greier å stoppe den på 143 meter, Thomas gjør jobben med rifla og reven faller i skuddet. Det var eventyrlig å være ute i natt og det er ekstra gøy når vi har hellet med oss. De nye tyske lokkefløytene virker veldig lovende og jeg gleder meg til tiden fremover.
For litt siden hadde jeg besøk av min fetter, Christian Bye. Vi jaktet rev på åte da det var dårlig føre for lokkejakt den uka han var hos meg. Reven på bildet ble filmet og vi satt å så på reven i tre kvarter før han fikk skutt den. Åtejakt kan være svært spennende det også 
Tipp vekta på reven til nærmeste gram og bli med i trekningen om en gratis vintercamodress fra X3M1
Det er kun lov å avgi ett svar i konkuransen.
Ole Mathias og jeg dro ut i natt kl 01.00 for å lokke rev. Vi bestemte oss for å lokke hele natten og få med oss tre lokkeøkter på morgenkvisten som en avsluttning. Jeg filmet og lokket og Ole Mathias hadde rifla. Med ganske sterkt månelys gikk det bra å filme og det er en eventyrlig stemning å sitte ute på slike månelyse netter. På første posten skjedde det ingenting. På neste post, i en vik på et stort vann, kom det en rev etter ca seks minutters lokking. Denne gangen lokket jeg med noen nye fløyter jeg har skaffet meg. Reven kom rett inn på 70 meter og Ole Mathias satte et klokkerent bogskudd på reven. Den falt i smellen og Oryxen i 308 gjør vei i vellinga. Vi fikk kun lokket en økt til i månelyset da det kom et tynt skylag som gjorde at lyset ble for dårlig for filming. Det kom ingen rev på denne siste posten.
Kl 05.30 var det lyst nok til å filme og vi hadde spart en grompost til denne økta. Etter noen få minutter hadde vi lokket inn to rever, men ingen av de ville komme nærmere enn 300 meter og da lot vi være å skyte. Det samme har skjedd på denne posten to ganger tidligere så fra nå av skal vi kun lokke på denne posten i måneskinnet. Til sist lokket vi en økt ved et vann inne på storskogen, men det eneste vi så var 5 orrhaner som satt og spilte. Uansett er vi fornøyde med nattens resultat, en fin måneskinnsrev på film. Reven var en ganske liten tispe som luktet sterkt av brunst.
Her er de nye fløytene jeg brukte i natt, en hareskrik og en fugleskrik fløyte. Alle tre revene kom på hareskrik fløyta.
Etter lang tid med dårlig forhold for lokkejakt har det nå blitt skikkelig skare på morgenene og perfekte lokkejakt forhold. Ole Mathias og jeg har satt av tiden fremover til revelokking og på første posten idag kom det en rev perfekt inn etter ca. fire minutters lokking med Crit’rCall fløyta. Jeg lokker og filmer og Ole Mathias sitter med rifla. Vi oppdaget reven på 500 meter i full fart mot oss og jeg fortsatte og lokke forsiktig og reven bare økte farten og stoppet ikke før vi hadde den på 80 meter. Vi lokket tre poster etterpå uten å se rev, men vi skal ut i kveld og de neste dagene også. Det er et like stort kick hver gang reven kommer på lokk på denne måten
Lars Ole og jeg har et par åter sammen nede i kulturlandskapet og i tillegg har jeg et inne på storskogen der jeg bor. På dette åtet har det vært lite aktivitet i vinter av flere årsaker. En grunn er at jeg ser at plasseringen av åtet ikke er optimal så det må jeg gjøre noe med. En annen grunn er at det er færre rev inne på storskogen enn nede i kulturlandskapet. I natt fikk jeg allikevel en rev på åtet mitt etter at den hadde vært innom hver natt i snart en uke.
Parringstida for reven er i full gang i våre hjemtrakter og det er svært spennende å sitte på åtet når reven skriker i nærheten. Nysnøen vi fikk forleden dag har avslørt at det er mye fart i reven for tida og etter sjekk på åtene våre bestemte Lars Ole og jeg at vi skulle filme revejakt i kveld. Det tok ikke lange stunda før vi hørte en rev skrike i det fjerne. Den var svært aktiv med skrikingen og kom nærmere og nærmere. En halvtime senere hadde vi den på kloss hold uten å se den og den skrek nesten kontinuerlig. Når som helst ventet vi å se den på jordet forran oss og pulsen var høy. Dessverre trakk den seg unna uten å eksponere seg og vi hørte skrikene forsvinne i mørket. Etter en liten time bestemte jeg meg for å lokke med en fløyte som etterligner reveskrik og sekunder senere hørte vi en rev svare. Den kom raskt nærmere og vi hørte den skrike i en bekkedal knappe 100 meter unna. Nå gjorde vi oss klare med nervene i høyspenn, men tiden gikk uten at noe skjedde. Fem minutter senere får vi endelig se reven krysse en åpning på vei rett mot oss, den forsvinner inn i noe buskas og blir borte i en liten bekkedal. Like etter kommer den til syne og har kursen rett mot oss, da den er på 35 meter synes vi den er nærme nok og Lars Ole setter et perfekt skudd i halsen på reven.
Dette er et bilde fra noen år tilbake da Lars Ole og jeg satset hardt på åtejakt etter rev. Det krever mye jobb for å nå et slikt resultat. For det første må åtene plasseres der reven ferdes naturlig, det må hele tiden være mat på åtet og det er en stor fordel med belyst åte slik at man ikke trenger være avhengig av månen. Vi åtet med slakteavfall fra gris, trafikkdrepte dyr og mye hundetørrfor.
Det er merkbart mindre rev i våre områder etter flere års hard jakting, men Lars Ole skøyt en rev i natt på det ene åtet.
Skal du prøve lokkejakt på rev i vinter har vi det du trenger. I filmen Predatorjakt 1, Lokkejakt på rev lærer du bruk av både hareskrikfløyter, fugleskrikfløyter og musepip til revelokking. Filmen inneholder mange lokkejakt fellinger under tidligjakten etter ungrever i august og vinterlokking i mars.
Bestill filmen her: http://www.jaktogdvd.no/index.Predatorjakt
Vi fører også en rekke kvalitets lokkefløyter som Critt’rCall fløytene og de håndlagde hornfløytene fra lokkeeksperten Klaus Demmel. Vi har Mojo Critter bulvan, camotape i forskjellige farger, løvcamo dresser osv.
Bestill produktene her: http://www.jaktogdvd.no/index.php
En av de tre revene vi skøyt på lokk siste fullmånenatt hadde kritthvite labber både på frambena og bakbena. Rødrev kan ofte ha ganske stor variasjon i farge, men jeg har aldri sett rev med helt hvite labber før. Jeg kommer til å ta vare på pelsen til denne reven.
Åtejakt på rev i storskogen er ofte vanskeligere enn nede i bygda. Skogsrever er mere vare for forstyrrelser enn rever som bor i kulturlandskapet og er vant til biltrafikk, folk som går tur osv. Leif Arne Basnes satte seg ut på et åte han har langt inne på storskogen fredag ettermiddag og første reven kommer allerede kl 15.55. Da er det ennå fullt dagslys og reven kom inn på 35 meter før han fikk skutt den. 16.30 kommer rev nr to og selv om det begynte å bli skumring så var det ganske lyst og Leif Arne skøyt denne også. Det er ikke ofte å se rev på åtene i dagslys nede i bygda og det er en av fordelene med å ha åte i storskogen. Det viser også at om revene får leve uforstyrret så begynner de å bli aktive ganske tidlig på ettermiddagen. Åtet har Leif Arne plassert i kanten på en myr i furuskogen og han har laget en isolert brakke med vedfyring som han sitter i. Selv om det er langt til skogs så virker det ikke som revene bryr seg om lukten av røyk fra pipa.
Det er litt av en opplevelse å se en fullpelset vinterrev komme luskende inn på kloss hold i dagslys.
Ulf Lindroth er i Norge for å holde kurs i revelokking. Idag, fredag kveld, skal han holde kurs på Bjørkelangen og jeg anbefaler alle som har lyst å vite mer om denne utrolig spennende jaktformen å stille opp på dette. I helgen skal han bo hos meg og vi skal lokke rev både tidlig og sent. Denne gangen skal Ulf ta seg av lokkingen og jeg skal ha med videokamera
Med strøken fullmåne og panserskare måtte vi bare ut i natt og nå har Ole Mathias og jeg akkurat kommet hjem etter seks timers lokking i månelyset. Det har mildt sagt vært en begivenhetsrik natt selv om den begynte litt trått. Første lokkepost satte vi oss langs bredden av et ganske stort vann med nesten en kilometers sikt i tre retninger. Et kvarters intens lokking resulterte ikke i annet enn frosne fingre og tær. Neste lokkepost var også ved et islagt vann og der tok det ikke mange minuttene før det kom en rev i raskt tempo skrått bak oss, men dessverre ble den var oss og forsvant før vi fikk en skuddsjans. Deretter prøvde vi et stort jorde omgitt av skog på alle kanter og etter 7 til 8 minutters lokking ser vi en rev som kommer rett imot på ca 300 meter. Jeg fortsetter å lokke og Ole Mathias følger den i kikkerten helt til den er inne på 89 meter. Da stopper den et lite øyeblikk og Ole Mathias setter et perfekt skudd i halsgropa på reven som dør momentant. Nattens første lokkerev måtte bite i snøen for siste gang. Neste post er også et jorde i skogen og der har jeg knapt lokket et minutt da en rev kommer i stor fart rett mot oss. Den fortsetter til den er på snaue 60 meter og da lager jeg en kraftig bjeffelyd for å stoppe den, men den er så målrettet at den ikke bryr seg i det hele tatt. Etter tre forsøk på å stoppe den er den farlig nære, men Ole Mathias skyter den i fart skrått forfra og reven dør i skuddet. Nattens andre rev er et faktum. Jeg fortsetter å lokke siden denne reven kom så raskt og i løpet av tretti sekunder kommer ennå en rev ut på jordet. Denne reven forsvinner inn i skogen 200 meter til siden av oss, men kommer dessverre ikke frem igjen.
Etter det lokket vi på to gromposter uten å se rev, men vi hadde trua hele tiden. Så bestemte vi oss for å prøve en siste post ved et langt og ganske smalt jorde med skog på begge sider. Etter noen minutters lokking ser vi en skygge til venstre for oss og en rev kommer i godt driv imot. Jeg lokker og Ole Mathias slipper den inn på 72 meter før han skyter. Reven gjør salto i lufta før den må bite i snøen for siste gang.
Vi har da lokket inn fire rever på sju poster og skutt tre av de. Alle tre revene var voksne hannrever. Vi er svært fornøyde med nattens fangst og det er en eventyrlig stemning å være ute på slike månelyse netter
Første bud for å lykkes med lokkejakt på rev er etter min mening å gjøre grundig forarbeid. For å lykkes er det selvsagt en fordel at det finnes godt med rev og mange vil nok erfare at har man skutt noen i et område så kan det ta lang tid før man har suksess på samme sted. Mange proffer lokker kun 1 eller maks 2 ganger på samme post i løpet av et helt år for ikke å venne revene til lyden. Derfor er det veldig viktig å ha tålmodighet til å vente på gode forhold og sørge for at man har store områder å lokke på.
Det er mye som skal klaffe for at reven skal komme på lokk. Jegeren må komme seg på post uten at reven hører, ser eller lukter jegeren. Reven må ligge så nære at den kommer på lokk, men ikke så nære at jegeren blir avslørt. I tillegg må den ligge slik til at den kommer der jegeren ønsker det, dvs. i skytesektoren til jegeren. Når reven først kommer er det svært viktig at jegeren oppdager den før reven oppdager jegeren. Som dere ser er det veldig mange faktorer som skal klaffe for at lokkejakt på rev skal lykkes.
Når det gjelder forarbeid så er valg av post veldig viktig. Alle prater om å sitte med vinden i ryggen, men jeg foretrekker å lokke på mer eller mindre vindstille dager og da spiller vindretning mindre rolle. På vindstille dager bærer dessuten lyden av fløyta mye lengre. Sørg for å ha godt anlegg til rifla, enten med tofot, en tue eller lignende. Reven er en liten blink og de som har opplevd en rev som kommer på lokk vet at pulsen kan bli veldig høy, det er nemlig et ufattelig kick, og da er det lett å bomme om man ikke har anlegg. Lokk på steder med mye revespor. Er jeg på toppjakt feks. så ser jeg alltid etter revespor. Finner jeg en plass med mye ferske spor så prøver jeg å finne en egnet lokkepost.
Når det gjelder lokkefløyter og lyden man lager så prøver jo alle som selger fløyter å si at den de har er den beste. Faktum er at de fleste fløyter på markedet gjør en mer enn god nok jobb, noen er lettere å bruke enn andre, noen er bedre i streng kulde osv, men det er ikke slik at den ene fløyta er spesielt mye bedre enn en annen. Mange fløyter har imidlertid litt forskjellig lyd og det kan være en fordel å ha mer enn en fløyte å velge i slik at man har muligheten til å variere lokkinga litt. Når det gjelder hvor mye man skal lokke, intervaller osv. så er det etter min mening en ting som gjelder og det er å lokke mye. Sitter jeg i et kvarter og lokker så blåser jeg nok i fløyta mer enn halvparten av tiden samtidig som jeg prøver å følge med så godt jeg kan etter reven.
Et veldig godt tips er å være to sammen, en som tar seg av lokkinga og en som tar seg av skytinga. Da har man også muligheten til å følge med enda bedre og skytteren kan konsentrere seg om det han skal. Jeg lokker aldri mer enn et kvarter på samme post og det gjør at man aldri blir lei og man får ny spenning hver gang man flytter seg til en ny post.
Mildværet siste tiden har ført til skareføre på snøen endel steder som bærer reven. Det er liten tvil om at det er mere effektivt å lokke rev når den kan løpe på skaren fremfor å måtte kjempe seg frem i løssnøen. Idag tidlig prøvde jeg fire lokkeposter og denne reven kom på tredje plassen jeg lokket. Kråke og nøtteskrike kom på to av postene, men når jeg lokker rev skyter jeg ikke disse da det bare er en fordel at de lager litt leven, slik at reven vet at det er noe som skjer. Som vanlig brukte jeg Critt’rCall fløytene, både PeeWee og standard fløyta. Er det mye løssnø vil jeg anbefale å vente med lokking til det blir skare som bærer reven. Det er mye mindre sjans for at reven gidder å komme på lokk om den må kjempe seg frem i dyp snø. Vet man om hi og har ferske spor i området kan man evt. lokke ca 100 til 200 meter unna hiet forutsatt at man kan komme seg på post lydløst. I slike tilfeller ville jeg lokket med fugleskrik fløyte og hvis jeg skulle brukt hareskrik ville jeg brukt Critt’rCall PeeWee fløyta som har litt lavere volum.
Filmen Svensk revejakt nr 1 er tilgjengelig for salg i nettbutikken vår. For å lese mer klikk her:
http://www.jaktogdvd.no/svenskrevejakt
Ole Mathias Fjeldskogen er for mange kjent som en av landets beste jaktskyttere og etter å ha vært med han på jakt siste tiden kan jeg skrive under på at han skyter vannvittig bra. Rådyret han skøyt igår er et av de råeste jaktskuddene jeg noengang har sett og rev i fart er heller ikke enkelt. Det er liten tvil om at tusenvis av skudd på banen gir resultater.
Siste kommentarer