Mai og juni er en bra tid for bjørnejakt med hunder i Canada og Bart Lancaster er en av de fremste hundejegere i nordlige Amerika. Vi er en gjeng Nordmenn som reiser til Bart i begynnelsen på mai og selv skal jeg jakte med han i 5 uker. Bart har tilgang på enorme områder, nærmere 3 millioner mål, hvor han jakter bjørn, puma, gaupe og ulv. Elg jakter han på et annet område på grensen mot Yukon/Alaska. Det er mange som har sett endel av hundene til Bart i aksjon i filmen Gaupe, bjørn og puma. Bart bruker de samme hundene på bjørn og de er med å jager nærmere 100 stor rovdyr hvert år.
Abe, en av de lovende unghundene til Bart jaget frem 30 svartbjørner som halvannetåring og like mange gauper og pumaer som toåring. Etter å ha jaktet store katter med Bart i over en måned sist vinter så vet jeg hva disse hundene er gode for og jeg gleder meg som en unge til å oppleve de i aksjon på bjørn.
Marte-Emilie og jeg er på beverjakt i Vegårshei og i dag har hun skutt sin første bever. Erling Solberg har gjort rekognosering for oss og funnet noen knallfine plasser med mye aktivitet. Det er moro å postere på beveren når det er mye ferske gnag som på bildet under.
Kristian Myrmel har drevet med jaktblogg i en årrekke og har en av Norges mest leste jaktblogger. Les hva han har skrevet om filmen Gaupe, bjørn og puma her: http://hekladuk.blogg.no/
På bildet under ser vi Kristian med hjortelokken sin.
Siden jeg var liten guttunge har jeg vært fascinert av armbrøster og min første kjøpte jeg da jeg var 11 år gammel, en Barnett Comando. Siden den gang har jeg hatt fem forskjellige compound armbrøster og den jeg har nå heter Darton Lightning. De siste årene har jeg vært på tre turer til Afrika og en tur til Canada hvor jeg har jaktet med armbrøst. Dette har vært utrolig spennende og det er mange Nordmenn som kunne tenke seg å gjøre det samme.
Derfor er vi fire karer som nå har startet Norsk Armbrøstforbund. Jonas O Røen er en av gutta og han har lang fartstid som armbrøstjeger.
Formålet vårt med forbundet er å jobbe for å gjøre det lettere å eie og inneha armbrøst i Norge for de som ønsker å drive øvelsesskyting for jakt i utlandet der det er lov. Jeg har selv bæretillatelse på min armbrøst og når jeg søkte politiet om tillatelse så forklarte jeg at jeg skulle bruke den til jakt i utlandet.
Det er gratis å bli medlem det første året og senere vil det kun være en symbolsk sum for medlemskap. De som ønsker å melde seg inn kan sende mail til: jonas@huntinghouseofcanada.com eller ringe han på tlf: 95332804
Under ser vi Jonas med en svartbjørn han har skutt med armbrøst
I filmen Et jaktår nr.1 får vi være med på tiurjakt, lokkejakt på rev, beverjakt, jakt med armbrøst, reinsdyrjakt, hjortejakt og gaupejakt for å nevne noe. Filmen varer i ca 70 minutter og inneholder mengder med fellinger og spennende jaktsituasjoner. Filmen lanseres på Villmarksmessen i Lillestrøm 12 april. Se trailer til filmen nedenfor
Stian og jeg møttes klokka kvart på seks i dag og hadde bestemt oss for å lokke rev på tre fire plasser med fugleskrik. Vi har lokket de samme postene tidligere med hareskrik og tenkte vi ville prøve noe annet. Fugleskrik har jo mye kortere rekkevidde, men det var nesten vindstille så vi hadde trua. Etter to resultatløse poster i kulturlandskapet flyttet vi oss inn i storskogen og satte oss til ved ei hogstflate på ca 200×200 meter. Etter halvannet minutt med lokking hører vi en lyd til høyre for oss og ser en rev som kommer byksende ut av skogen på 50 meter. Stian sitter klar og når reven stopper får han inn en fulltreff
Joar og jeg var grytidlig oppe i dag igjen, først skulle vi lokke rev og etter det prøve siste jaktdagen etter kråke. Selv om vi ikke fikk noen rev i dag tidlig fikk med oss soloppgangen, orrfugspill og vakker Vestlandsnatur. Kråkejakten gikk bedre og 18 kråker ble det på siste jaktdagen.
Nedenfor ser vi Joar på kjøkkenet med ingrediensene til tiurbryst.
Etter å ha stått opp klokka 04.30 var vi på plass i kamuflasjen og hadde satt opp hubroen før det lysnet. Det har blåst ganske kraftig i dag som har gitt litt bevegelse i fjærdrakten på hubroen samtidig som kråkene har blitt presset litt ned av vinden. Dette gjorde at kråkene kom perfekt inn slik vi hadde plassert oss. De har en tendens til å ville komme i ryggen på hubroen så vi plasserte den med nebbet mot vinden. 20 stk ble resultatet og jeg spiser heller kråker enn MUK.
Nå har jeg hatt noe fine dager i Sogn med filming av vår nye dvd: Ville matretter. Joar kan kunsten å tilberede viltmat og jeg har hatt gleden av å spise alle rettene han har laget Viltburgeren og indrefilet av elg er to av mange retter som har smakt utsøkt.
For tiden er jeg på besøk hos Joar Søhoel for å lage ferdig vår dvd med tittel “Ville matretter” Joar er utdannet kokk med viltmat som sin spesialitet og han driver en egen restaurant og cateringfirma i Sogndal. Mesteparten av viltet han serverer i restauranten har han skutt selv og han jakter og fisker det meste.
Ville matretter er en dvd hvor vi følger viltet fra skog til bord og Joar tilbereder en rekke forskjellige viltarter, rype, tiur, hare, hjort og reinsdyr for å nevne noen. Under ser vi stekte rypebryst, røstipoteter, smørstekte asparges og en herlig rødvinssaus
Mange av oss jegere, inkludert meg selv, har tilgang på masser av fantastiske råvarer, men vi er ikke flinke nok til å benytte oss av det. Med denne filmen er målet å inspirere og vise hvordan vi kan få større glede av vårt ville kjøtt. Det er noe av det sunneste kjøttet vi kan spise og er det behandlet riktig er det også noe av det beste kjøttet vi kan spise.
Under ser vi Joar med en av rettene: Haregryte med potetpure, brokkoli og selvplukket tyttebær. Selv har jeg vært så heldig å få spise alle rettene Joar har tilberedt og jeg kan slå fast at dette uten tvil er den beste haregryta jeg noengang har spist:)
I dag har jeg jaktet i Sogn sammen med Joar Søhoel. Han er kjent for mange som en meget dyktig hjortejeger som kan kunsten å lokke inn hjortebukker. Vi startet dagen med lokkejakt på kråker med hubro og lokkefløyter. Joar hadde gjort grundig forarbeid og bygget et godt kamuflasjeskjul, noe som er en stor fordel om man skal lykkes med denne jaktformen. Kråkene var skikkelig på hugget i dag og i løpet av noen timer hadde vi skutt et tjuetalls kråker. Hubroen vi bruker er en vanlig plasthubro som Joar har limt på ekte fjær. Dette gjør hubroen mye mer effektiv og det er verdt strevet. Fløyta vi hadde størst suksess med i dag var den gule hareskrikfløyta mi. Hver gang jeg blåste i den fikk vi umiddelbar respons og når de i tillegg fikk se hubroen med en død kråke i klørne ble det liv i leiren.
Her ser vi kamuflasjen som Joar har bygget på forhånd. Kråka er en veldig var fugl som drar sin vei med en gang den aner fare, derfor er det viktig å kamuflere seg godt slik at ikke kråkene blir mistenksomme.
I ettermiddag bestemte vi oss for å lokke rev da Joar har prøvd endel i vinter, men ikke hatt hellet med seg. Vi ble enige om å prøve en post i et område med gammel glissen furuskog da Joar visste om et revehi i nærheten. Normalt liker jeg mere åpne poster, men da Joar hadde sett ferske spor rundt hiet for noen dager siden ville vi prøve. Vi satt godt skjult bak en stein, Joar med rifla og jeg med videokamera og den gule hareskrikfløyta mi. Jeg startet med forsiktig lokking med lave hareskrik og hadde ikke lokket mer en et snaut minutt før en rev kommer mot oss i godt driv mellom furutrærne. Jeg løfter opp videokameraet, men den bevegelsen oppdager reven og stopper opp. I noen lange sekunder ser den rett på meg før den vinkler mot venstre. Avstanden er bare 40 meter og da den forsvinner bak et tre får Joar gjort seg klar med rifla. Like etter stopper den opp og selv om Joar hadde puls i hundre satte han et perfekt bogskudd på reven som faller rett ned. Alle som har skutt rev på lokk vet hvor stort det er å skyte sin første lokkerev og jeg føler meg heldig som kan dele slike opplevelser med gode venner
I november og desember i fjor var jeg på rovdyrjakt hos Bart Lancaster i B.C. Canada. Det var en eventyrlig opplevelse. I februar bruker Bart å jakte ulv og her er et par av ulvene de felte. I Canada kan ulvene bli både 80 og 90 kg tunge og de vekker samme følelser som ulven gjør her hjemme.
Er på vei til Afrika igjen med Ann Mari Olsen. Nå venter jakt med armbrøst og bue og Ann Mari skal få prøve seg på nye utfordringer. Under ser vi et bilde fra turen vår til Afrika i mai 2011 hvor hun var på jakt for første gang.
Ann Mari imponerte stort med skyteferdighetene sine og evnen til lese jaktsituasjoner og skuddet på denne flotte kuduen var et svært krevende skudd som hun tok i akkurat rette øyeblikk.
Rapphøns er utrolig bra matvilt og gøy å jakte med bue og armbrøst.
Vi har lokket tre poster på kveldsøkten i dag og det var på den første posten denne reven dukket opp. Bjørnar føler seg ikke helt komfortabel med hareskrik lokkingen ennå så vi har kjørt lagarbeid, jeg tar meg av lokkingen og filming og Bjørnar tar seg av skytingen, en jobb han har utført meget bra. Reven kom ut av skogen på andre siden av et gressområde etter snaue to minutters lokking med den gule hareskrik fløyta mi. Avstanden var da 300 meter, men jeg fortsatte lokkingen. Reven kom stormende mot oss og stoppet ikke før den var på 45 meter. Bjørnar satte da et perfekt skudd i halsgropa på reven til tross for at adrenalinet fosset i blodet hans Alle som har fått in rev på lokk vet at hjertepumpa kan jobbe på høygir av mindre.
Noe av det som gjør jakt så givende for meg er å kunne dele slike eventyrlige opplevelser med gode venner.
Det er tredje dagen med lokkejakt for Bjørnar og meg og i dag ble det full klaff. På den ene posten fikk vi øyet på en rev ca 400 meter unna i det vi skulle sette oss ned og heldigvis hadde den ikke oppdaget oss. Det er viktig å komme seg lydløst på post, det fikk vi belønning for i dag. Bjørnar begynte med fugleskrik, men vinden sto fra reven mot oss så den hørte ikke fløyta. Da vi ikke fikk noen reaksjon kjørte jeg en serie med hareskrik og reven reagerte umiddelbart på den og satte kursen rett mot oss. Den forsvant inn bak en liten skogkrull og Bjørnar fortsatte med fugleskriken. Et minutt senere kom den ut av skogen og rett på oss. Da den stoppet på ca 40 meter satte Bjørnar et perfekt skudd i brystet på reven og hans første lokkerev var et faktum
Pakket og klar for fire dagers lokkejakt på rev med Bjørnar Nestangen, men rakk å lokke tre poster med Stian Berntsen i dag tidlig. Vi lokket med hareskrik og på tredje posten kom det ikke en, men to rever samtidig rett mot oss. Vi oppdaget de på 300 meter og Stian skøyt den første da den var kommet inn på 60 meter. Rev nr 2 kom snaue 100 meter bak og Stian fikk skutt på den også, men det ble desverre bom. En heftig opplevelse uansett og action på film
Jeg har fulgt opp åtene siste tiden og skaren har ført til betydelig økt aktivitet. Jeg satte meg ut klokka halv ti i kveld og like før elleve kom første reven. Jeg lot den ligge og ble sittende. Halv tolv kom den andre reven og da tenkte jeg å gi meg. Jeg klatret ned fra tårnet og hentet revene, men da jeg så at begge var tisper bestemte jeg meg for å sitte noen timer til. Det har lett for å komme hannrev i sporene på tispene på denne tiden av vinteren. Jeg hørte en tispe og en hannrev som skrek mellom klokka ett og halv tre, men de ville ikke vise seg ved åtet så da får vi se neste gang..
Det lave skydekket gjør at lysene fra bebyggelsen lyser opp landskapet. Slike bekkedaler er steder der reven har godt for å ferdes og kan egne seg som åteplasser.
Etter en lang periode med løssnø her hjemme så har det endelig blitt skareføre og gode forhold for lokking av rev Greier ikke sitte inne når det er slike forhold og denne fine revetispa kom på hareskrik etter nærmere 7 minutters lokking. Det er sikkert mange som har lagt merke til at vi ikke bruker ansiktsmaske når vi lokker og siden jeg selger ansiktsmasker i nettbutikken burde jeg egentlig si noe annet, men for å være ærlig så er ikke det nødvendig. Kroppskamuflasje er noe annet og det er nok lurt å prøve å skjule konturen av et menneske, men personlig synes jeg ansiktsmasker er mer i veien enn noe annet. Jeg har lokket en mengde rev og rådyr de siste årene og jeg kan ikke si at jeg har opplevd at noen har merket oss fordi vi ikke har brukt ansiktsmaske. Kunsten er å sitte rolig for bevegelse er det som først avslører oss sammen med lyd og lukt. Mange av revene og rådyrene i vår kommende lokkefilm er lokket inn på svært korte hold og ingen av de oppdager oss før det er for sent og ingen av de brydde seg om vi brukte ansiktsmaske
Trailer til filmen: “Lokkejakt på rev og rådyr” Filmen er spilt inn i Norge og Polen og inneholder mange spennende jaktscener, innføring i bruk av forskjellige fløyter og våre erfaringer med lokking av rev og rådyr.
Thomas og jeg har hatt en lærerik uke på lokkejakt etter rev hos noen venner i Polen. I Norden er denne jaktformen fortsatt fersk, men i Polen har de drevet aktivt med lokkejakt i over 60 år. De arrangerer Polsk mesterskap i revelokking hvert år og han vi har besøkt har deltatt på dette i mange sesonger. De bruker kun hagle når de lokker og mesterskapet går over to dager. Den som vant i år lokket inn og skøyt åtte rever med hagle på disse to dagene. De som har lokket litt rev vet at det er mer enn vanskelig nok å lokke den inn på riflehold så sjansene blir ennå færre når man bare bruker hagle.
Bestanden av rev der vi har jaktet er på nivå med bestanden i kulturlandskapet her hjemme og de jakter mye med hihund i tillegg til lokkingen. Det har vært interesant dele erfaringer med jegere som har drevet med denne jaktformen i årtier og både de og vi har plukket opp nyttige tips. Filmen kommer om ikke lenge:)
Siste kommentarer