Rovdyrjakt har bare blitt mer og mer populært de siste årene og det er mange som begynner å få draget på gaupejakt med hund. Vi vil minne om at vi selger Bostrøm sin gaupejaktfilm : Svensk lodjursjakt nr 1
Det er liten tvil om at rådyrene i våre områder har det godt og i kveld har vi kjørt ut 1,6 tonn med poteter fordelt på fire forplasser, pluss et par hundre kilo med havre. I kulda nå passer vi på å hakke opp potetene slik at rådyra kan spise de selv om de fryser. Det er veldig gøy å ha rådyrene rundt gårdene våre hele døgnet og det er godt å se at de koser seg med all maten vi legger ut.
Det er mange som spør oss når det kommer noen nye filmer og de kan jeg berolige å si at det kommer mange nye jaktfilmproduksjoner fra oss de neste månedene Det vil bli flere filmer om både storvilt og småviltjakt og ikke minst lokkejakt.
Etter en variert og begivenhetsrik jakthøst så er det veldig gøy å jobbe med redigering. På den måten kan jeg gjennoppleve alle de spennende stundene i skog og fjell og det er tilfredsstillende å se at alle dagene i skogen blir til noe. Film er en utrolig bra måte å ta vare på minner og idag er det svært mange som har med seg både fotoapparat og videokamera på jakt og det vil de sjelden angre på at de gjør
En av de tre revene vi skøyt på lokk siste fullmånenatt hadde kritthvite labber både på frambena og bakbena. Rødrev kan ofte ha ganske stor variasjon i farge, men jeg har aldri sett rev med helt hvite labber før. Jeg kommer til å ta vare på pelsen til denne reven.
Åtejakt på rev i storskogen er ofte vanskeligere enn nede i bygda. Skogsrever er mere vare for forstyrrelser enn rever som bor i kulturlandskapet og er vant til biltrafikk, folk som går tur osv. Leif Arne Basnes satte seg ut på et åte han har langt inne på storskogen fredag ettermiddag og første reven kommer allerede kl 15.55. Da er det ennå fullt dagslys og reven kom inn på 35 meter før han fikk skutt den. 16.30 kommer rev nr to og selv om det begynte å bli skumring så var det ganske lyst og Leif Arne skøyt denne også. Det er ikke ofte å se rev på åtene i dagslys nede i bygda og det er en av fordelene med å ha åte i storskogen. Det viser også at om revene får leve uforstyrret så begynner de å bli aktive ganske tidlig på ettermiddagen. Åtet har Leif Arne plassert i kanten på en myr i furuskogen og han har laget en isolert brakke med vedfyring som han sitter i. Selv om det er langt til skogs så virker det ikke som revene bryr seg om lukten av røyk fra pipa.
Det er litt av en opplevelse å se en fullpelset vinterrev komme luskende inn på kloss hold i dagslys.
Ulf Lindroth er i Norge for å holde kurs i revelokking. Idag, fredag kveld, skal han holde kurs på Bjørkelangen og jeg anbefaler alle som har lyst å vite mer om denne utrolig spennende jaktformen å stille opp på dette. I helgen skal han bo hos meg og vi skal lokke rev både tidlig og sent. Denne gangen skal Ulf ta seg av lokkingen og jeg skal ha med videokamera
Med strøken fullmåne og panserskare måtte vi bare ut i natt og nå har Ole Mathias og jeg akkurat kommet hjem etter seks timers lokking i månelyset. Det har mildt sagt vært en begivenhetsrik natt selv om den begynte litt trått. Første lokkepost satte vi oss langs bredden av et ganske stort vann med nesten en kilometers sikt i tre retninger. Et kvarters intens lokking resulterte ikke i annet enn frosne fingre og tær. Neste lokkepost var også ved et islagt vann og der tok det ikke mange minuttene før det kom en rev i raskt tempo skrått bak oss, men dessverre ble den var oss og forsvant før vi fikk en skuddsjans. Deretter prøvde vi et stort jorde omgitt av skog på alle kanter og etter 7 til 8 minutters lokking ser vi en rev som kommer rett imot på ca 300 meter. Jeg fortsetter å lokke og Ole Mathias følger den i kikkerten helt til den er inne på 89 meter. Da stopper den et lite øyeblikk og Ole Mathias setter et perfekt skudd i halsgropa på reven som dør momentant. Nattens første lokkerev måtte bite i snøen for siste gang. Neste post er også et jorde i skogen og der har jeg knapt lokket et minutt da en rev kommer i stor fart rett mot oss. Den fortsetter til den er på snaue 60 meter og da lager jeg en kraftig bjeffelyd for å stoppe den, men den er så målrettet at den ikke bryr seg i det hele tatt. Etter tre forsøk på å stoppe den er den farlig nære, men Ole Mathias skyter den i fart skrått forfra og reven dør i skuddet. Nattens andre rev er et faktum. Jeg fortsetter å lokke siden denne reven kom så raskt og i løpet av tretti sekunder kommer ennå en rev ut på jordet. Denne reven forsvinner inn i skogen 200 meter til siden av oss, men kommer dessverre ikke frem igjen.
Etter det lokket vi på to gromposter uten å se rev, men vi hadde trua hele tiden. Så bestemte vi oss for å prøve en siste post ved et langt og ganske smalt jorde med skog på begge sider. Etter noen minutters lokking ser vi en skygge til venstre for oss og en rev kommer i godt driv imot. Jeg lokker og Ole Mathias slipper den inn på 72 meter før han skyter. Reven gjør salto i lufta før den må bite i snøen for siste gang.
Vi har da lokket inn fire rever på sju poster og skutt tre av de. Alle tre revene var voksne hannrever. Vi er svært fornøyde med nattens fangst og det er en eventyrlig stemning å være ute på slike månelyse netter
Hvordan lykkes med toppjakt? Som med det meste av andre jaktformer så er det en stor fordel å være lokalkjent. Men er det første gang jeg kommer til et tereng, enten det er på høsten eller vinteren så kjører jeg alt som er av skogsbilveier for å få oversikt over området. De færreste kart er oppdaterte i forhold til nye hogstflater og veier så det er bryet verdt å finne ut av dette.
Tiurer er mye mer stasjonære enn orrfugl og kan ofte oppholde seg på forholdsvis små områder hele vinteren. Derfor er det viktig når man jakter på høsten og legge merke til områder med mye vintermøkk under trærne. Det er slik jeg har funnet mine beste toppjaktområder.
Når tiurer sitter i furutrærne og beiter sitter de sjeldent helt i topp, men blir de skremt ut av jegere så flyr de gjerne 500 til 800 meter og da setter de seg ofte helt i topp og er som regel lette å finne. De kan da like gjerne sette seg i gran som furu. Når jeg drar på toppjakt starter jeg alltid med å gå i åpne myrområder eller lignende der jeg vet de bruker å sitte for å få oversikt. Finner jeg ikke fugl på den måten beveger jeg meg inn i furuskogen for å prøve å støkke de og da flyr de som regel ut i det åpne for å få oversikt. Er man to jegere kan den ene gå inne i skogen og den andre kan gå åpent og følge med.
Det beste tipset mitt er nok å komme seg ut på toppjakt på første snøfall med hvit skog. Dette bruker å skje i november og fuglene er etter min erfaring mye spakere og mindre sky enn senere på sesongen.
Når det gjelder våpen og ammo så bruker jeg den rifla jeg har og idag er det en Tikka T3 i kal 308. Jeg prøver å unngå å skyte på lengre hold enn 150 meter for å minimere sjansen for skadeskyting. Både orrhane og tiur kan fly langt selv med et perfekt skudd fra en 308 og treffområdet er svært lite. Langholdsskyting hører hjemme på skytebanen og ikke på levende vilt. Det er vårt annsvar som jegere å gjøre vårt ytterste for å ungå skadeskyting og da er det tre ting som gjelder: Ikke skyte på lange hold, ikke skyte på dyr i bevegelse og å bruke støtte for våpenet. På toppjakt sitter jo fuglen i ro og som regel skyter man liggende i snøen med god støtte så der er det avstanden som er den største utfordringen.
På toppjakt er det avgjørende å stille med godt innskutt våpen, avstandsmåler er nesten et must og vinterkamo må man også ha. For de som skal til Sverige de neste ukene må jeg bare si skitt jakt
Første bud for å lykkes med lokkejakt på rev er etter min mening å gjøre grundig forarbeid. For å lykkes er det selvsagt en fordel at det finnes godt med rev og mange vil nok erfare at har man skutt noen i et område så kan det ta lang tid før man har suksess på samme sted. Mange proffer lokker kun 1 eller maks 2 ganger på samme post i løpet av et helt år for ikke å venne revene til lyden. Derfor er det veldig viktig å ha tålmodighet til å vente på gode forhold og sørge for at man har store områder å lokke på.
Det er mye som skal klaffe for at reven skal komme på lokk. Jegeren må komme seg på post uten at reven hører, ser eller lukter jegeren. Reven må ligge så nære at den kommer på lokk, men ikke så nære at jegeren blir avslørt. I tillegg må den ligge slik til at den kommer der jegeren ønsker det, dvs. i skytesektoren til jegeren. Når reven først kommer er det svært viktig at jegeren oppdager den før reven oppdager jegeren. Som dere ser er det veldig mange faktorer som skal klaffe for at lokkejakt på rev skal lykkes.
Når det gjelder forarbeid så er valg av post veldig viktig. Alle prater om å sitte med vinden i ryggen, men jeg foretrekker å lokke på mer eller mindre vindstille dager og da spiller vindretning mindre rolle. På vindstille dager bærer dessuten lyden av fløyta mye lengre. Sørg for å ha godt anlegg til rifla, enten med tofot, en tue eller lignende. Reven er en liten blink og de som har opplevd en rev som kommer på lokk vet at pulsen kan bli veldig høy, det er nemlig et ufattelig kick, og da er det lett å bomme om man ikke har anlegg. Lokk på steder med mye revespor. Er jeg på toppjakt feks. så ser jeg alltid etter revespor. Finner jeg en plass med mye ferske spor så prøver jeg å finne en egnet lokkepost.
Når det gjelder lokkefløyter og lyden man lager så prøver jo alle som selger fløyter å si at den de har er den beste. Faktum er at de fleste fløyter på markedet gjør en mer enn god nok jobb, noen er lettere å bruke enn andre, noen er bedre i streng kulde osv, men det er ikke slik at den ene fløyta er spesielt mye bedre enn en annen. Mange fløyter har imidlertid litt forskjellig lyd og det kan være en fordel å ha mer enn en fløyte å velge i slik at man har muligheten til å variere lokkinga litt. Når det gjelder hvor mye man skal lokke, intervaller osv. så er det etter min mening en ting som gjelder og det er å lokke mye. Sitter jeg i et kvarter og lokker så blåser jeg nok i fløyta mer enn halvparten av tiden samtidig som jeg prøver å følge med så godt jeg kan etter reven.
Et veldig godt tips er å være to sammen, en som tar seg av lokkinga og en som tar seg av skytinga. Da har man også muligheten til å følge med enda bedre og skytteren kan konsentrere seg om det han skal. Jeg lokker aldri mer enn et kvarter på samme post og det gjør at man aldri blir lei og man får ny spenning hver gang man flytter seg til en ny post.
Det er mange som er opptatt av hva slags våpen jeg bruker, men selv er jeg mest opptatt av at våpenet jeg bruker virker når det skal og har god presisjon. Jeg har hatt mange forskjellige rifler siden min første som var en Sako. Jeg har i tillegg hatt Antonio Zolli, TC Contender, Lakelander, Merkel, Remington, Sauer, Mauser og 4 stk Tikka rifler. Sauer og Mauser har jeg fått gjennom sponsing, men alle de andre har jeg kjøpt.
Grunnen til at jeg liker Tikka riflene så godt er mange grunner. For det første har alle jeg har prøvd meget god presisjon og det er et must for meg. De er gode å skyte med og har avtrekk uten kryp. Jeg liker sluttstykkegangen på Tikka riflene og jeg liker at de er enkle og driftssikre våpen. I tillegg er de rimelige i innkjøp og veldig mye våpen for pengene etter mitt syn. Idag eier jeg kun en rifle og det er en Tikka T3 i kal. 308 som duger til alt jeg jakter. Denne rifla kjøpte jeg da jeg kom hjem fra året mitt i skogen. I tillegg prøver jeg å skyte så mye jaktfelt, løpende elg og Nordisk jaktsyting som mulig og gleder meg til sesongen starter. Jeg liker å bruke ett våpen til alt og bli fortrolig med det våpenet jeg har. Tikkaen min har en Zeiss Victory 2,5-10×50 påmontert og en A-Tec Maxim Titan demper.
Mildværet siste tiden har ført til skareføre på snøen endel steder som bærer reven. Det er liten tvil om at det er mere effektivt å lokke rev når den kan løpe på skaren fremfor å måtte kjempe seg frem i løssnøen. Idag tidlig prøvde jeg fire lokkeposter og denne reven kom på tredje plassen jeg lokket. Kråke og nøtteskrike kom på to av postene, men når jeg lokker rev skyter jeg ikke disse da det bare er en fordel at de lager litt leven, slik at reven vet at det er noe som skjer. Som vanlig brukte jeg Critt’rCall fløytene, både PeeWee og standard fløyta. Er det mye løssnø vil jeg anbefale å vente med lokking til det blir skare som bærer reven. Det er mye mindre sjans for at reven gidder å komme på lokk om den må kjempe seg frem i dyp snø. Vet man om hi og har ferske spor i området kan man evt. lokke ca 100 til 200 meter unna hiet forutsatt at man kan komme seg på post lydløst. I slike tilfeller ville jeg lokket med fugleskrik fløyte og hvis jeg skulle brukt hareskrik ville jeg brukt Critt’rCall PeeWee fløyta som har litt lavere volum.
Sarafjellets Kennel har 1 hannvalp igjen for salg.. Han e ifra ett kull på 11 valper, derav 7 hanner og 4 tisper.. Har skjøl beholdt en tispe ifra dette kullet, å ho e bare fantastisk lettlært å fin å ha me å gjøre.. Fint gemytt på ho å veldig trygg og avslappet valp, veldi lærevillig.. Hann valpen som e igjen har en kvit bless på brystet, å e den største hannen i kullet.. Han har fått navnet Gus.. Veldi flott valp å se på og ha me å gjøre.. Tillitsfull og trygg, nyskjerrig og veeeldi kosat.. Han kan 90 prosent ligg og sitt, 90 prosent reinslig og 100 prosent flink i bur.. Håper å få solgt han fortløpendes te jæger/jægera.. Han e født 06.09.10.. Mor e NM-Red-Nouit (US CT Maysie/Souluvardens Nico) og far e Tintoramas TR Wambli (Tintoramas Tini/Tydalens Ra), Mor og Far e gode jakthunder me turbo motor og flotte rolige familiehunder me særdeles godt gemytt.. De begge e jaktpremierte og utstillingspremierte.. Clad og HD frie me gode hd index.. Valpen selges reg i NKK, ferdig ormkurert, helseattest og me kjøpskontrakt ifra Sarafjellets Kennel.. Ønsker helst intresse ifra jægere eller prøvefolk som har eller har hadt fuglehunder før. Valpen har eg i Nordreisa(Troms), men e i Østfold ifra 12.01.2011. Kontakt Kristine Hansen på / 45221001 eller sarafjellets.kennel@gmail.com
I helgen har fetteren min Christian og jeg vært på toppjakt i Sverige. Hvit skog og bra med fugl har gitt oss noen strøkne dager i skogen. Eneste minus var nesten en meter løssnø som gjorde det veldig tungt å bevege seg. Heldigvis kom ikke vinden og mildværet før vi skulle reise hjem og all snøen forsvant fra trærne.
Vi startet foringa tidlig i høst som vanlig og Lars Ole og jeg forer på et tredvetalls rådyr i våre områder. Vi bruker for det meste poteter, gulerøtter, korn og oppmalt silofor blandet med kraftfor og mask. Fordelen med gulerota i forhold til potet når det er kaldt er at gulerota inneholder mindre vann og blir mere porøs og lettere for rådyra å spise når den fryser. Potet blir steinhard når den fryser så den er det viktig å hakke i mindre biter for at de skal greie å spise de. Oppmalt silo med kraftfor og mask er noe rådyra er veldig glad i. Vi bruker slått med stor andel blad og masken gjør at det blir mye fuktighet i blandingen som er viktig vinterstid.
Her kjører vi ut gulerot og fordeler 10 tonn på fire forplasser
Her legger jeg ut oppmalt silofor blandet med kraftfor og mask
Siste kommentarer